Frelse

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Joh. 3.16

 

Guds gode gave

Pinsebevegelsens frelseslære er i store trekk identisk med frelseslæren i alle de evangeliske trossamfunn. Frelsen forstås som en aktiv handling fra Gud, og er i kristen forstand Guds redning av menneskene, fra synd og død til et evig liv.

Ved Jesu Kristi offerdød på korset og ved Jesu oppstandelse gjenopprettes menneskeslektens forhold til Gud. Dette gikk tapt på grunn av syndefallet, slik det er beskrevet i Bibelens første bok (1. Mos 3).

I utvidet forstand er frelsen dermed en engansghandling fra Guds side, men det er like sant at hvert menneske i hver generasjon må frelses, dvs akseptere Guds frelseshandling ved Jesus Kristus.

 

Frelst ved tro

Frelse betyr det samme som å gjøre hel. Et annet bibelsk begrep er å bli født på nytt (Joh 3,3 fg, 2. Kor 5, 17).

Frelsen mottas av nåde ved tro. Det betyr at frelsen er en gave fra Gud,  som man ikke kan gjøre seg fortjent til. Troen er lik en utrakt hånd som tar imot gaven (Ef 2, 8-9).

Det er viktig å understreke at tro ikke er knyttet til følelser eller spesielle opplevelser. Følelsene hører til den menneskelige natur, mens tro er en overgivelse i tillit til Gud (Hebr 11, 1).

 

Frelsens vei

Det nye testamente omtaler frelse både i fortid, nåtid og fremtid. Apostelen Paulus taler både om at vi er frelst og blir frelst.

Gud vil lede den frelste på livsvandringen ved Den Hellige Ånd,  for å gjenopprette hele mennesket både i tanker, ord og gjerninger. (Joh. 14.26, Joh. 3.8, Matt 13.33).

Ved å søke Guds vilje gjennom å lese Bibelen, ved å be og ha fellesskap med andre kristne utvikles det nye livet med Jesus. Dette skjer ikke ved å leve perfekt, men ved å leve overgitt til Ham.

Frelsens endelige mål er å gjenopprette Guds rike på jorden. Jesus formulerer seg slik i Fadervår. «La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.» (Matt 6.10).
Det er også det vi leser om i Åpenbaringsboken når Johannes i sluttfasen av sine åpenbaringer får et syn om en ny himmel og en ny jord. (Joh åp 21.1 ff)