Kirkelige handlinger

Dåp

Salemkirken praktiserer det som kalles dåp av troende, og har det samme syn på dåpen som f.eks. Baptistsamfunnet (ordet baptist betyr døpe).

DåpI Salemkirken er det en egen dåpsgrav eller baptisterium der dåpen foretas. Dåpen utføres gjerne i tilknytning til en gudstjeneste, men det hender også at en dåpshandling foretas utendørs i sjøen, et vann eller en elv.

Både den som døpes og den som døper går ned i vannet. Dette er i overensstemmelse både med Bibelens bilde av dåpen som en begravelse og med den kristne kirkes eldste praksis. Dåpsgraven er fylt opp slik at vannet når til litt over hoftehøyde.

I Salemkirken er det vanlig at den som døper spør den som døpes: Tror du at Jesus Kristus døde for dine synder? Den som døpes svarer ja. Deretter: Tror du at Jesus Kristus oppstod til din rettferdiggjørelse? Ja.

Deretter sier den som døper: På din egen tro og bekjennelse og på Jesu Kristi befaling døper jeg deg til Kristus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Så legges den som døpes bakover og dukkes et kort øyeblikk helt under vann for deretter å løftes opp igjen, idet den som døper sier: Oppreist for å følge Jesus!

Dåpens grunnlag er altså at den som skal døpes har en personlig bekjennelse av troen på Jesus. Det er ikke snakk om ”voksendåp” da det ikke er noen regel for hvor gammel en må være for å bli døpt. De fleste som velger å la seg døpe er fra 12-14 år og oppover. Vi måler heller ikke om troen er sterk eller svak.

En kan gjerne kalle dåpen for ”troens ytterside”.

Jfr Romerbrevet 10,9-10: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Troen er i utgangspunktet ”usynlig”. Men når den bekjennes og uttales (munnen) blir den synlig. På samme måte synliggjør dåpen den troen som bor i hjertet.

Samtidig synliggjør også dåpens form påskens budskap: Jesus døde på korset, ble begravet, men stod opp fra de døde påskemorgen.

Den troende er ”død med Kristus”. Hva er da mer naturlig enn ”å begraves med Kristus”! Og deretter ”stå opp med Kristus”!

Jfr Romerbrevet 6,3-4: Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.

I vår forståelse av dåpen er den en lydighetshandling (jfr Misjonsbefalingen Matteus 28,18-20). Dåpen er ikke en prestasjon fra menneskets side for at mennesket skal kunne frelse seg selv. Frelsen, det vil si at forbindelsen mellom Gud og mennesket blir gjenopprettet, skyldes utelukkende Guds kjærlighet og nåde.

Som i de fleste kirkesamfunn er dåpen grunnlaget for medlemsskap i Salemkirken.

 

 

Nattverd

Nattverden 2Pinsekirkene praktiserer nattverd  (brødsbrytelse) i gudstjenester og offentlige møter. Det er et åpent nattverdsbord, dvs at man ikke trenger å være medlem i menigheten for å delta. Nattverden kan også foregå i hjemmene eller i husgrupper.
Pinsevenner mener nattverd er en naturlig og viktig del av kristenlivet. Nattverden praktiseres gjerne med skriftlesning (f.eks. 1.Korinterbrev 11, 23-29) og deretter lovsang og bønn både før og under selve nattverdsmåltidet.
Det er ikke spesielle krav til type brød og vin. Det er gjerne alkoholfri drikke som benyttes. Nattverden deles ut enten ved at man kommer fram til et bord der brød og vin deles ut, eller ved at det serveres til den enkelte ved sitteplassen.

«Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til nattverden og bønnene» (Apostlenes Gjerninger 2, 42)

 

 

Barnevelsignelse

Babyfot i håndPinsevennene døper ikke spedbarn, men praktiserer barnevelsignelse. Det har sammenheng med at pinsevennene lærer at barna allerede tilhører Guds rike.

Barnevelsignelse har sin bibelske motivasjon fra fortellingen om at Jesus tok småbarn inntil seg, velsignet dem og erklærte at de tilhørte Guds rike (Markus 10, 13-16).

Samtidig tjener barnevelsignelsen til å presentere spebarna for menigheten og oppfordre menighetsfellesskapet til å be for det lille barnet og den nærmeste familie.

Barnevelsignelse skjer som regel i tilknytning til en gudstjeneste eller et offentlig møte hvor familien og barnet er tilstede. Det synges en innledningsang, det leses fra Bibelen og pastoren holder barnet, ber for det og velsigner det i Jesu navn.

«Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.» (Salme 127, 3)

 

 

Tentro

tentroTentro er et konfirmasjonsalternativ fra frikirkene i Norge, som er åpent for alle. Vi vil koble store tema som Gud, livet og evigheten med din hverdag gjennom Opplevelse, Oppdagelse og Oppdrag!

Nysgjerrig? Vil du vite mer?
Bli med på Salemkirkens Tentro-opplegg.
Oppstart september hvert år. Avslutning siste søndag i mai.

 

 

Vielse – bryllup

RingerI de fleste pinsekirker er pastor eller en av menighetslederne godkjent som vigselsmann hos Fylkesmannen. Dette gir vedkommende den juridiske rett til å foreta vielse etter den godkjenning som loven tilsier.

Vielsen i pinsekirkene er i samsvar med en klassisk ekteskapsforståelse mellom kvinne og mann og vielsesritualet er ganske likt det man finner i de fleste evangeliske kirkesamfunn.
I en moderne vielse gis brudefolkene stor frihet til å forme seremonien, velge sanger, musikk, skiftlesning mm, tenne lys, gå til nattverd osv. Vielsen kan skje i pinsekirken eller i en leid kirke.

«Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.» (Hebreerbrevet 13, 4)

 

 

Begravelse

kisteDet er ikke offentlige krav i Norge til hvem som kan forrette i en begravelse. Som regel er det likevel en av pastorene eller en annen av forkynnerne i menigheten som forretter. Begravelsen kan foregå i pinsekirken eller i kapellet/kirken der båren skal stedes til hvile på gravlunden.

Ritualet ligner på det som Den norske kirke bruker, med salmer, skriftlesning, minneord og andakt. Det kristne håpet løftes fram ut fra tekster i Bibelen (f.eks. Johannes evangelium 11, 25-26, 1. Tessalonikerbrev 4, 13-18 og 1. Korinterbrev 15, 43-57).

«Sannelig, sannelig, jeg (Jesus) sier dere: Den som hører mitt ord og tror på Ham (Faderen) som har sendt meg, den har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» (Johannes evangelium 5, 24)